Static Age

For noen dager siden kom nyheten om at vokalisten i det "kjente" bandet Against Me skulle skifte kjønn. Egentlig har jeg aldri hørt om dem før, men må jo innrømme at jeg ble nysgjerrig på hva slags musikk det var. Og jeg må innrømme at jeg har falt litt for noe av det. Lurer fælt på hvordan det bandet blir seende ut etter han har skiftet kjønn. På en måte håper jeg jo at dem fortsetter, det hadde vært fantastisk. Uansett er det jo litt spesielt, selv om jeg har enorm respekt for han og bandet forøvrig. Ser også at dem har fått en del kjeft fra fans, men også mye støtte, det er vel bare sånn det er. 

Jeg kan ikke fatte hvordan det å kjøpe butikkene tomme for brød, helle ut flere tusen liter melk i gatene og sperre veiene skal gjøre bøndene noe godt. Dem kaster jo rett og slett bort varer dem har produsert, som dem kunne ha solgt. Dem kaster jo bort penger på brød dem ikke kommer til å kunne nytte seg av. Hva er vitsen? Krangle om et jordbruksoppgjør som ikke er kommet enda? Ingen får så mye penger av staten, som de norske bøndene. Jada, det er viktig med en bærekraftig matrproduksjon i Norge, men det er da ikke en eller annen lokal tulling fra Dølagård sin oppgave. Kan dem ikke bare kjøpe alt brødet da, så kan vi heller importere fra Sverige! 

Dagen i går må ha vært en av de værste dagene i hele mitt liv. Folkehøgskolen ble avsluttet, lærerne gråt, elevene gråt, foreldrene gråt, alle gråt. Jeg gråt ikke, det kom en tåre eller to, men ikke noe mer. Det hele skjedde så fort, klemmer, klemmer, klemmer og så var folk borte. Så satt jeg igjen på en benk alene, og gråt. Gråt og gråt. Da kjente jeg for første gang på lenge, at jeg følte meg skikkelig ensom.

Så var jeg fin igjen, helt til flere drog og jeg igjen satt på benken og gråt. Jeg er redd, redd for å komme hjem, redd for å aldri se enkelte igjen, redd for at folk vil glemme meg, redd for så mye. 9 måneder med trygghet, et lite lukket paradis. Riktignok har det vært tungt, men det har også vært utrolig fint. Jeg har lært enormt mye og jeg er evig takknemlig for det jeg sitter igjen med, både sosialt, personlig og faglig. 

Det føles som om noen er død, som om jeg har vært i en begravelse og at jeg aldri vil se vedkommne igjen. Jeg satt lenge på benken i går, håpte på at noen skulle svinge inn på skoleplassen, gi meg en liten følelse av normalitet. Nå er alt bare dødt og jeg klarer ikke å tenke emr enn dagen i dag. Jeg er så redd.

Jeg vet det kan høres forferdelig sytete ut, men tenk. Bodd oppå de samme menneskene i 9 måneder, vi har gjort alt sammen, delt alt. Nå er det slutt og jeg er redd jeg ikke kommer til å se alle igjen, eller enda verre, at dem ikke vil se meg igjen! 

Ludvig Nessa er en gal kristen mann som har to fanesaker. Nei til selvbestemt abort og ingen sex før ekteskapet. Han Anne Kat en gang betegna som norges eldste jomfru. Hvert år arrangerer Ludvig og hans meningsfeller en sørgemarsj i Oslo for å markere sin motstand mot abortloven. Ludvig mener nå at hans marsj hvert år kan ha satt i gang 22/7 terroren, at det kan ha vært en respons fra gud. 

....... 

Det er bare noen dager igjen av folkehøgskolen og det er synd å si det, men akkuratt nå er det bare 3-4 personer jeg kommer til å savne. Samtidig er jeg livredd for at dem ikke kommer til å savne meg, at jeg kommer til å sitte igjen som den store taperen. Det skjedde noe i dag. Vi hadde et møte på skolen der vi ble informert om at skolen gikk med rekordhøyt overskudd, da jeg poengterte at kanskje skolen da har brukt rekordlite penger på elevene sine var det en som klikket. Skjelte meg ut, så jeg svarte, ting ble sagt som kanskje ikke burde sies. Men der har du greien med jenter, havner du i en konflikt med en jente skal du banne på at det er minst ti som uten å kunne tenke selv tar hennes side. 

"Hun har bare en dårlig dag" var det en som sa. Men hva med meg? Jeg sitter igjen og føler meg helt jævlig for jeg vet ikke om jeg har gjort noe gale eller ikke. Hva er så gale med å poengtere noe slikt egentlig? Jeg går 9 måneder på skole og ender opp med 70000 i gjeld, klart man må tenke over hva pengene faktisk blir brukt til. Nå ignorerer hun meg, ikke bare hun, men flere. Og jeg sitter igjen som den store negative taperen.

NRK sørlandet har gått hardt ut og skrevet en enorm sak angående doveggene på Kristiansand Katedralskole Gimle, en videregående skole. For i følge Kommuneoverlegen i Kristiansand er det mange jenter som ikke tør å gå på do, fordi skolen har såkalte "lettvegger" som skiller toalettene. Altså vegger der du i gåsøyne kan se over og under, om du er så pervers at du gidder å ta deg bryet. Slike vegger har det vært på ALLE skolene jeg har gått på og jeg har ALDRI hørt at det har vært et problem, før nå. Det komiske er at NRK i denne saken intervjuer en hel mengde ungdommer fra skolen, der INGEN har problemer med disse veggene. For i følge skolen er det kun denne Kommuneoverlegen som har et problem med veggene, ikke elever og skoleledelsen forøvrig. En av elevene sier hun kjenner noen som vil komme til å føle litt større trygghet ved at veggene skiftes, men det er egentlig det hele. 

Kanskje denne kommuneoverlegen kjenner en trang til å gå ned på kne og titte under dørkarmen, ikke vet jeg. Jeg kan ikke gjenngi hele artikkelen engang, for den er så lang. Så sjekk den heller ut selv HER 

En mor står tiltalt for barnemishandling fordi hun skal ha latt sin seks år gamle datter ta solarium. Datteren skal så ha blitt kraftig solbrent, noe skolen hennes reagerte på og kontaktet barnevernet. Da sier moren at "Men det er jo slik barn snakker. Hun var med meg til solstudioet, men satt utenfor"..... Hvordan i helvete har hun da blitt så solbrent og bare se på moren. Unnskyld, det er mulig det er forhåndsdømmende av meg, men med det trynet står du ikke veldig sterkt i argumentasjonen. 

Da jeg logga meg inn på blogg.no i morges møtte jeg denne reklamen på "Hjem".



Altså, jeg har ikke noe prinsipielt i mot slike blader som Cupido, men det er jo litt rart av blogg.no og plassere ut reklamer for det mange vil kalle et mykporno-blad. Når en vanlig blogger kan bli spikra fast om han/hun nevner ordet "kuk" liksom. 

Om rundt 14 dager er skoleåret over og jeg drar fra folkehøgskolen. Før det vil jeg komme til å måtte kaste en god del, en del sminke, et par kjoler etc... Egentlig synes jeg det symboliserer livet mitt veldig greit. Når jeg bor "hjemme" kan jeg ikke ha "mine" ting fordi min mor saumfarer rommet mitt når jeg ikke er der. Hun tror hun har en eller annen rett til å gå igjennom alle tingene mine, selv etter jeg har passert tyve. Det er kjipt, kjipt å måtte legge igjen en stor del av deg selv fordi den som egentlig burde ha elsket deg høyest i hele verden ikke kan fordra deg. I love my mum! Så nå gjelder det vel bare å nyte den tiden jeg har som meg selv, før jeg skal i fengselet igjen!

Jentene som har laget videoen sier at dem "tuller", men det hadde jeg sagt også. Herregud. Friday med hun Black bitchen er jo et mesterverk i forhold. Håper virkelig ikke "dårlige låter" er den nye trenden. 

Dette er vel fra Moldovas bidrag til ESC finalen i 2010, om jeg ikke tar fulstendig feil. Fy faen den er fengende, er godt ute i time 2 nå! Bare 8 og noe igjen. 

Jeg har skrevet et teaterstykke, nærmest et helt fuckings teaterstykke, for barn. Vi har jobbet med det i mange måneder, skuespillerne er supre, kostymene er fantastiske. I dag var det premiere og jeg burde vært lykkelig, alt gikk strålende. Egentlig er jeg sint, frustrert og tom. For da jeg kom ut sa den første jeg møtte: "Du er bare lydfyr du" .... Glemte jeg å si at jeg har sittet i mange fuckings timer og skrevet, redigert, skrevet og redigert? At jeg har jobbet ræven av meg, at jeg var den som stod igjen da alt det tekniske fucka seg opp forleden dag, da resten bare forsvant. Jeg går på folkehøgskole, alle er så flinke, lager filmer, musikk, synger, tegner, maler what fukings ever. Alle viser alt, alle er så flinke. Og når jeg endelig har gjort noe, vet ingen om det. Det er følelsen av å ikke få det grann kred for alt arbeidet.... 

Jeg skal aldri ta på meg så mye igjen, aldri. 

Det er mulig det er feil av meg å reagere slik, men jeg kan virkelig ikke noe for det. Jeg føler meg dolka! 

Jeg går rundt og tenker at da jeg var barn, var alt så mye bedre, selv mine besteforeldre tenker slik. Det er jo ikke noe uvanlig, alt vi hygget oss med selv, er mye tryggere og bedre en alt nåtidens barn leker med. Et 90-tallsbarn, det kan da umulig være så mye forskjell på da og nå. Joda, vi har fått pcer, internett, smartphones og bedre rå. Massemediene har fått mye større makt, men uansett. Da jeg var barn hadde vi Spice Girls og frøken Spears var hot, med fler. I dag har dem Rihanna, Lady Gaga, med fler. Kanskje ikke er så stor forskjell, at jeg tar feil. Mine idoler var like horete og grunne som dagens idoler. Eneste forskjellen er litt bedre bildekvalitet og at latex har gått fra å være "porno" til å være "hipt".

Når jeg skriver slik føler jeg at jeg er femti år, men det har jo faen skjedd så sykt mye de siste tyve. Nå skal jeg ligge her resten av natta og høre på gamle helter mens jeg drømmer om å være ti, bekymringsløs og akkuratt har oppdaga ereksjonen. 

Jeg har nesten ikke sovet i natt, det er vel ikke noe nytt egentlig. Mange tanker i hodet for tiden, mye som skjer, mye å grue seg til. Det er vel typisk meg, med en gang jeg kvir meg til noe får jeg ikke sove. En del av meg kan virkelig ikke forstå hva jeg gruer meg for, mens den andre er i knas, det føles helt jævlig. Så da blir jeg liggende å loke på nettet, lese på symptomer og finne ut alt som feiler meg, tråle tuben og lese nettaviser. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har fått sans for denne låta. 



Det er veldig ulikt meg, å falle for den type musikk. Det er noe med det, låten er jo veldig fengende og gutta er utrolig søte, men jeg klarer liksom ikke helt å kjøpe det. Jeg har sett live-klipp av denne låten også, jeg klarer liksom ikke å tro at dem synger live. Det er liksom typisk boyband og bare være i playback. Døm selv. 



Jeg kan vel aldri "komme ut" med at jeg liker en One Direction låt, det er så typisk at jeg alltid blir mobbet for musikksmaken min. Vet egentlig ingenting om dem, annet at dem minner meg om Justin Bieber ganger fem, thats it. Kanskje like greit. For å få tiden til å gå gikk jeg løs på "Behind The Scenes"



Dette er den eneste låten fra One Direction jeg faktisk har hørt, så for å utvide min horisont gikk jeg løs på tuben enda en gang og ende opp med denne: 

Å fy faen i helvete, det er da det slår meg. Backstreet Boys, dem er som en kopi. Dem er som en kopi av min store musikalske forelskelse fra barneskolen. Dem står i vannkanten og synger, poserer osv.osv. Bare tenk på alle de stakkars tenåringsjentene med dårlig selvtilit og litt for mye parfyme som smelter av "You dont know your beautiful". Kliss. Ikke noe godlåt, så jeg tok på nytt turen ut på tuben for å finne en annen låt av disse fløtepusene. Da kom jeg over en Coldplay cover, passe ok, men så ser jeg det. 



En av gutta i One Direction er jo nesten helt lik Tommylife-duden. Lurer på hvem som har inspirert hvem. Jeg gir dem en sjanse til og faller inn på denne låten: 

Det er vanskelig å si, jeg ender nok opp med at One Thing er den eneste fengende låten dem har. Eller for å si det på en annen måte: 

Utseende: 10 av 10
Musikk: 4 av 10
Orginalitet: 0 av 10

 For det er vel nettopp bare slik, boyband er ikke akkuratt skapt for den mest fantastiske musikkopplevelsen. Babyfaces!



Så slik går det altså, da jeg ikke får sove. 

Jeg tror aldri jeg har sett noen sove stående, men det er vel kanskje mulig da. 

Jeg har vært medlem av AUF i fire år og ser på meg selv som en sosialliberalist. En som mener alle mennesker er verdifulle, at alle mennesker bør ha de samme rettighetene. Etter 22. Juli var det mye snakk om hvor viktig det nå var å slippe alle til i debatten, samtidig strammet nærmest samtlige av norges aviser inn på debattsidene deres, mer regulering. Plutselig er det media som skal bestemme hvem som skal få yttre seg, det er jo ikke riktig heller. Jeg forstår så klart at debatten på nettet trengs å kontrolleres litt, men man må jo samtidig la folk med alle slags meninger slippe til. En del kan virkelig ikke forstå hvorfor Breivik får lov til å forklare seg, men herregud da! Dette er jo det vi har kjempet for å bevare, rettsstaten, der alle har like rettigheter. Om vi ikke hadde latt han forklare seg hadde vi tapt, vi hadde vist at sosialismen ikke fungerte. Jada, det er vondt, men også nødvendig. 

Vi må tåle og høre at noen har kontroversielle meninger, at ikke alle mener det samme som oss. Brevik er et ekstremt tilfelle, men det finnes mange andre som deler en del av synet hans og som virkelig ikke slipper til i den offentlige debatten, det er jævlig synd.